Vurdering for læring

Vi er noen lærere fra forskjellige skoler i Buskerud fylkeskommune som er med i et prosjekt som heter: Vurdering for læring.

Den 24. februar hadde vi en flott foreleser som snakket om vurdering for læring gir karakter med mening. Foreleseren var Kari Smith, professor ved institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.

http://www.uib.no/personer/Kari.Smith

Tema hun snakket om er selvfølgelig både meget interessant men også kjempeviktig, fordi vi som lærere nok ofte opplever at elevene våre er mer opptatt av karakteren de får enn tilbakemeldingen vi gir. Hvordan kan vi bidra til at elevene blir mere interessert i den vurderingen vi gir? Hvordan og når skal den gis. Kari Smith var veldig opptatt av at vi ikke bare skulle gi feedback, men også feed up og feed forward. Jeg er helt enig med henne. Vi er nødt til å gi vurderinger som gir elevene muligheter og forståelse for hva som skal til for at de skal få bedre måloppnåelse, og videre bedre karakter.

En ting jeg da lurer litt på er hvorfor ordet vurdering står så mye i sentrum. Jeg tror at vi like gjerne kunne fokusere mer på veiledning. Elevene skal veiledes mot målet, men veiledning har druknet litt i iveren etter å vurdere. Når jeg gir elevene fordypningsoppgaver, noe jeg gjør ganske ofte spesielt i faget helsefremmende arbeid på VG2 helsefagarbeider, setter jeg alltid av tid til veiledning underveis. Når jeg veileder elevene så er det de som bestemmer hva de ønsker veiledning på. De får aldri veiledning på hele oppgaven, men på den delen av oppgaven som de er usikker på. Da er det de selv som må vurdere hva de trenger hjelp til, hva som er bra og hva de er usikker på. Når jeg går inn og veileder på den delen stiller jeg de alltid spørsmål om hva de lurer på, så gir jeg de tilbakemelding på hva som er bra, og hvorfor det er bra, og så gir jeg de også veiledning på veien videre, ev stiller utdypende spørsmål som får de til å reflektere mer, eller svarer direkte på konkrete spørsmål som de lurer på. Det kan jo også være noe som er uklart i oppgaven. 

Gjennom denne måten å jobbe med oppgaver på, får jeg både gitt de spontan feedback, feed up og feed forward. Jeg opplever også at de fleste elevene liker denne måten å jobbe på. Videre tror jeg kanskje at spesielt noen av de også får vist noe av den "tause kunnskapen". Kunnskap som de ellers ikke hadde fått vist. En ting er i alle fall sikkert, og det er at det er flere veier til målet. Det er viktig at vi lærer oss mange forskjellige verktøy for læring, slik at vi blir gode profesjonelle lærere.  

Effektive fremovermelding:

Hvor går jeg? Feed up

Hvordan gjør jeg det? Feed back

H

Hvor går jeg? Feed up

Hvordan gjør jeg det? Feed back

Hva er neste steg? Feed forward

Effektive fremovermelding:

Hvor går jeg? Feed up

Hvordan gjør jeg det? Feed back

Hva er neste steg? Feed forward
va er neste steg? Feed forward

Effektive fremovermelding:

Effektive fremovermelding:

Hvor går jeg? Feed up

Hvordan gjør jeg det? Feed back

Hva er neste steg? Feed forward

Læreplanmål, kompetansemål og digital kompetanse.

Kompetansemål for digital kompetanse

Mitt programområde er helse og sosial, og helsearbeiderfaget.

Ingen av kompetansemålene på vg1 eller vg2  har noen mål som er direkte knyttet opp mot digital kompetanse. Det betyr at en egentlig i utgangspunktet kan nå målene uten å ha digital kompetanse. Vi som fagpersoner vet jo imidlertid at en må ha digital kompetanse for å kunne utføre noen av oppgavene en har som helsefagarbeider. Blant annet er det stort sett elektroniske pasientjournaler over alt, og det burde derfor hvert et mål direkte knyttet til det.

Det står imidlertid at: "grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle kompetansen og er en del av den.

• "Å kunne bruke digitale verktøy i helse og sosialfag innebærer å utføre ulike arbeidsprosesser, vurdere energi- og næringsinnhold i måltid og framstille informasjonen. Ved hjelp av digitale vektøy er det også mulig å søke, hente og oppsummere relevant informasjon
• Å kunne bruke digitale verktøy i helsearbeiderfaget innebærer å utveksle dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommunisere med andre og utføre kontortekniske rutiner."

(Disse to sitatene er hentet fra Gyldendals læreverk i disse to fagene.)

Jeg ser det som en kjempefordel å kunne jobbe digitalt med disse fagene.
Eks. "Mat på data" er et dataprogram som regner ut næringsinnhold i matvarer. Når jeg har gitt elevene oppgaven å vurdere sitt kosthold i løpet av en dag ut fra næringsinnhold, så var det en stor oppgave. Ved å kunne bruke programmet mat på data, ble dette mye enklere. Nå kan de bruke dette programmet til å sette opp et riktig kosthold for en bruker f. eks. i hjemmesykepleien, fordi det er enkelt å bruke.

Jeg bruker forholdsvis mye IKT i undervisningen, fordi det finnes så mye bra på nettet. NDLA er en nettside jeg bruker en del spesielt på helse og sosial. Den er ikke så godt utbygd for helsearbeiderfaget så der bruker jeg den nesten ikke.

Ufordringen for oss lærere er å bruke IKT som et av mange pedagogiske verktøy. Det er viktig at de får tilrettelagt stoffet på mange forskjellige måter, slik at det kan nå alle. Den erstatter for eks. ikke den muntlige dialogen, diskusjonen og deling av opplevelser i klasserommet.

Imidlertid er IKT og it's learning et kjempegodt verktøy i forhold til oppgaver som elevene skal gjøre og tilbakemeldinger på oppgavene. Alle elevene leverer alle oppgavene (med noen få unntak) digitalt i egne mapper på faget på it's og det fungerer meget bra. All tilbakemelding skjer digitalt. Elevene får kun mulighet til å skrive logg på ark når de er ute i PTF/ PFO.


Lokal tilpasning av læreplanmål

Ja jeg har jobbet med de lokale læreplanmålene. Jeg jobbet først med de lokale læreplanmålene for vg2 på Hønefoss Videregående skole, så byttet jeg skole like før den første helsefagarbeiderutdanningen startet, så da jobbet jeg også litt med den lokale læreplanen på Numedal videregående. Når vi tok imot den første helsfagarbeiderklassen ved skolen hadde vi konkretisert og nivådelt alle kompetansemålene. Jeg har på følelsen at vi var den første skolen i fylket som hadde dette på plass innenfor helsearbeiderfaget. Det var en stor jobb, og burde vært lagt mer sentralt. Hos oss bruker vi kompetansemålene aktivt når vi lager oppgaver, og videre i vurdering av oppgavene. Da er det mye lettere for elevene å se i hvilken grad de selv har nådd målene.

Jeg er også med i ei gruppe som har evaluert kompetansemålene for vg2 i Buskerud fylkeskommune. Gruppa skal også ta for seg kompetansemålene på vg3 og konkretisere og nivådele de. Dette arbeidet er ikke gjort før, og skal derfor gjøres av denne gruppa. I den forbindelsen vil jeg bidra til å ta IKT inn i konkretiseringer av de målene der det er naturlig.

Selv om jeg har lært mye av å jobbe så tett på kompetansemålene både i teori og praksis, så mener jeg likevel at denne jobben med fordel kunne vært gjort sentralt og ikke lokalt.